Sylan er et viktig beiteområde for rein. Om våren kommer Saanti sijte / Essand reinbeitedistrikt flyttende med reinflokken fra Femund i sør, gjennom Sylan og over til kalvingsområdene mot Meråker og Selbu i nord. Om sommeren og høsten er Sylan viktige beiteområder for reinen før den følger sin naturlige trekkvei sørover mot vinterbeitene i Femund. Noe rein kan også bli igjen i Sylan over vinteren.

Samisk kulturlandskap

Landskapet i Sylan har til alle tider blitt formet av reinens tilstedeværelse.

I Sylan finnes spor etter alle epokene i samisk reindrift.

Øst for Esandsjøen ligger de samiske boplassene Essandheim og Pilråa. Dette sørsamiske kulturmiljøet har høy bevaringsverdi.

Reinvettregler

Som turgåer, vis hensyn og husk:

• Hold avstand til beitende rein
• La reinflokker i bevegelse passere i fred.
• Ta ekstra hensyn til rein om vinteren og om våren i kalvingstida.
• Hold hunden i bånd
• La reinsflokker på snøfonner om sommeren være i fred. Reinen står der for å unngå insekter og kjøle seg ned.
• Nyt synet av den vakre reinen, bruk kikkert

Reindriftas 8 årstider

Gijre-daelvie / Vår-vinter: Reinen trekker nordover fra Femundstraktene og mot kalvingslandet. De flytter.

Girje / Vår: Kalving.

Girje-giesie / Vår-sommer: Reinen trekker ned på grøntbeite i dalene.

Giesie / Sommer: Merking av kalv. I varmt vær trekker reinen høyt til fjells blant annet for å unngå innsekt.

Tjaktje-giesie / Høst-sommer: Førbrunstslakting og ettermerking.

Tjaktje / Høst: Brunst. Bukkene skaffer harem før parring.

Tjaktje-daelvie / Høst-vinter: Reinen vil trekke sørover – slakting.

Daelvie / Vinter: Reinen trekker mot vinterlandet i Femundstraktene. De flytter.

Sylan landskapsvernområde er et viktig beiteområde for rein og for den samiske reindrifta.

Det meste av reinen trekker likevel sørover til vinterbeiter i Femundstraktene slik reinen har gjort i uminnelige tider.

Disse sesongbestemte flyttingene mellom vinter- og sommerbeite varierer ut fra vær- og føreforhold. Tradisjonelt begynner reindriftsåret på vårvinteren. I mars/april kommer de første flokkene flyttende tilbake fra områdene rundt Femund.

Fra midten av april kommer resten av flokken tilbake til Saanti sijte og det nærmer seg kalving. På våren og forsommeren flytter flokkene til Sondalen og Skrøydalen eller mot Stordalen, avhengig av vær- og føreforhold.

Det er i disse områdene det blir tidligst bart. Der sprer flokkene seg over et stort område fra Skarvan, sør til Ruten og østover mot riksgrensen. I alle disse områdene foregår kalving. Etter kalving trekker simlene og kalvene ned i lavereliggende områder i Stordalen, Torsbjørkdalen og Roltdalen.

Ut over sommeren beiter reinen seg gradvis oppover i fjellsidene ettersom snøen forsvinner.

I juli måned er det tid for kalvemerking, og da samles hele flokken i den store beitehagen ved Skarpdalen. Skarpdalen ligger øst for Fongen i Meråker kommune og nord for Sylan. En stor del av reinen samler seg selv i fjellpartiene mellom Fongen og Skarvan. Etter at all reinen er samlet i disse områdene drives den mot beitehagen for merking av kalvene. Etter at kalvene er merket ,sprer reinen seg over hele distriktet. Om høsten blir reinen samlet til høstslakting i Skarpdalen.

Når brunsten er ferdig på senhøsten forlater bukkene. Reinen befinner seg i Sylan helt til snø- og isforholdene på innsjøene muliggjør flytting til vinterbeitet ved Femund. Reinen vandrer da i store flokker.

Essand reinbeitedistrikt/Saanti sijte har et reintall på ca. 4 600 rein på vinterbeite. På barmarksbeite kommer nærmere 3 000 kalver i tillegg. Distriktet har 9 driftsenheter. Reindriften er avhengig av at områdene bevares mest mulig intakt og uberørt av tekniske inngrep som for eksempel hyttebygging, veibygging og vasskraftutbygging.

Derfor har reindriftsnæringen i utgangspunktet vært positive til vernet. Men opprettelsen av landskapsvernområde kan få uønskede bieffekter for reindriftsnæringen. Områdene kan bli mer attraktive som utfarts- og rekreasjonsmål. Det vil føre til økende aktivitet i områdene, noe som kan ha negative konsekvenser for samisk reindrift.

Arbeidsoperasjoner i forbindelse med reindrift er helt avhengig av beite-, vær- og føreforholdene. Det varierer fra år til år.

Samiske kulturminner

I tidlige tider fangstet samene på villreinen i fangstgrop-systemer. Fangstbasert reindrift ble gradvis (fra ca 1600-tallet) avløst av nomadisk reindrift med melking av reinen og hele familien flyttet med reinen gjennom året.

De bodde i gammer eller telt og produserte det de trengte av naturen og reinen. I Sylan finnes kulturminner fra de ulike epoker i reindrifta.

De samiske kulturminnene er i mange tilfeller lett å overse i terrenget, slik at det antagelig finnes mange uidentifiserte kulturminner i nasjonalparken.
Det finnes flere fangstgropsystemer i verneområdene som stammer fra den fangstbaserte reindrifta. En periode var det vanlig å melke reinen om sommeren og høsten.

Øst for Esandsjøen ligger de samiske boplassene Essandheim og Pilråa.

Dette sørsamiske kulturmiljøet har høy bevaringsverdi. Nå drives en mer ekstensiv reindrift, men reinen trekker fortsatt til årstidsbeitene sine og følger de urgamle flyttingene mellom vinterbeitene rundt Femunden til grøntbeitene i Sylan og Skarvan og Roltdalen.